Når nettene blir lange.

Sensommeren ebber ut  og siste tur før høsten var  søndag 19.august .  Utror var fra Skansen . Da referenten omkring 945 ankom var de øvrige allerede på plass og  tilsynelatende fit for fight. Da pikk og pakk var behørig brakt om bord, gikk turen til  området der det lørdag ble tatt mye fin sei.

Deltagende var  Knut, Thore, Alan, Ole Martin, Arne, Kåre, Karl & co  som i dette tilfellet var Runolf. (Båten var  TAMPEN I og skipperen Svein Nordhammer). Båt og fører var ny for anledningen og  fungerte utmerket.

Det skulle vise seg at også denne dagen  var  seifisket  godt .  Skipperen var jevnlig ute og spylte dekket  på grunn av blodbadet. Etter hvert var det tatt opp så mye at  det ble stemning for å prøve seg på langa.  Referenten fikk opp ei  på drøyt 10 kg, og  i tillegg  en bra sei  så han for seg ei brukbar plassering med tanke på vanlige turer på fjorden. Men dette var ikke en vanlig tur.  Det var stadig stigning i programmet . Stadig større langer kom om bord.

Det toppet seg da Runolf dro til med et beist med hormonforstyrrelser over 32 kg. Da var de fleste lange i ansiktet. Karl  var heller ikke snau og passerte 21 kg med god margin. Resultatlista vil ikke yte fangsten rettferdighet. Til det var fisket for godt, men bilder vil vel vise litt av resten. Lite annen slags fisk kom ombord: Hågjel, svarthå, hyse og torsk.   

Vel i land dro fangsten mange skuelystne, og det ble levert fisk til China, Færøyene og muligens til Polen. I hvertfall så det ut til at mottagerne kom derfra. Prisen var visst alle fornøyd med. Oldtimeren Ole Martin  mente dette var en historisk tur  på Trondheimsfjorden.  Kanskje var dette dagen i klubbens historie da mest fisk har kommet om bord. De som vet kan  jo bekrefte eller avkrefte påstanden. Uansett burde alle være fornøyd med denne turen. Referenten innså etter hvert at han kom til å havne langt ned på resultatlista, men 16,5 kg  filet utenom innveide 17 kg som gikk til naboen, var helt greit.