Det kunne faktisk vært hele historien fra helga, men referatet var jo ikke skrevet enda da jeg gikk gjennom isen på søndag. Men denne historien starter litt over et døgn tidligere.

Det var en gang seks fiskere som møtte som avtalt ved Hjellbotn lørdag morgen i strålende vær for å finne ut hvem som var den beste fiskeren. Alle hadde et håp om å dra storfisken opp av vannet og dra seieren i land. Etter at Ole Martin hadde funnet en bedre egnet plass å gå ut på isen, gikk utover mot «godplassen», men da vi nærmet oss var det ikke så tykk is lengre og vi ble enige om at vi måtte stoppe femti meter innafor «godplassen» hvor vi har fått stor hvitting og torsk tidligere. Vi startet fisket klokka 11 og allerede etter fem minutter hadde det kommet to torsker opp på isen og vi fikk troa på at fisket ville bli godt. Troa forsvant omtrent like fort som den kom, for ettersom strømmen ble sterkere ble fisket tregere og tregere og til slutt helt dødt. Etter et par timer uten napp hos noen av oss begynte det i alle fall å komme opp litt knurr, hos meg. Såpass mye at de andre begynte å kalle meg for knurrfiskeren. Det kunne jeg jo leve med, jeg fikk jo faktisk fisk. Når vi kom helt til floa og det at strømmen begynte og snu fikk Geir Magne en idé. Han festet et litt stort agn på kroken, uten lodd og lot det drive mange meter utover med strømmen i håp om å få hvitting, og etter litt kjente han noe napping og dro til. Det var absolutt fisk i andre enden, men ikke akkurat noe spreke greier og etter litt kom det en kloskate opp på isen, og den var ganske stor. Faktisk så stor at det var ny klubbrekord. Den siste timen av fisketiden tok fisket seg opp igjen og det kom opp enda en torsk, flere hyser, sandflyndrer og enda mer knurr. Og etter innveiing kunne Tormod kåres til lørdagens vinner.

Overnatting og middag ble som mange ganger tidligere lagt til Lyngen fjordhotell på Sjøåsen. Når vi ankom hotellet manglet Tormod som hadde kjørt seg fast, men han kom seg løs uten hjelp, og kom fram til ferdig lapskaus.

Søndag morgen ble vi møtt av regn og tåke og etter litt venting ved parkeringen innså vi at det ble de samme seks fiskerne som skulle konkurrere i dag også. Vi startet å fiske på samme plass som i går, men så raskt at isen hadde fått juling av mildværet og regnet og det gjorde det mulig å fiske «naturlige hull» i isen. Jeg startet godt og hadde fått torsk og knurr etter ti minutter fiske. Knurr nummer to for dagen skulle jeg sette tilbake og i det jeg bøyde meg ned, ga isen etter og jeg havnet i vannet. Rullet meg kjapt opp på isen igjen hvor jeg hører høy latter ved siden av meg. Geir Magne storkoste seg visst. Jeg ble litt våt på ene benet, men tok sjansen på å fiske videre. Fikk raskt opp en hvitting før vi valgte å trekke innover til tryggere is. Fisket var tregt også i dag og jeg fikk ikke annet enn små knurr de neste fire timene. Bjørn Morten slo til med kloskate, en liten søt skapning på 160 gram og var særdeles fornøyd med fangsten. Også i dag tok fisket seg opp mot slutten av fisketiden noe noen av oss dro nytte av og fikk med oss bra med poeng i konkurransen, mens andre hadde stilt klokka litt tidlig og dro i land en time for tidlig. Etter innveiing kunne vi konstatere at jeg hadde tatt seieren og Christian hadde gjort det bedre enn sin far.