Kveldens utnevnte vert var Svein Erling og kommentarene satt dermed løst: både de han selv fyrte av med og de han måtte finne på å få særdeles fortjent i retur. Så var vi i gang med velkomstdrink, forrett, to hovedretter og dessert. Alt akkompagnert av diverse gjærede druedrikker som verten tidvis forsøkte å late som han hadde greie på samt diverse sprudlende ugjærede drikker med og uten sukker samt maltet bygg tilsatt vann, humle og gjær. Så var det tid for "takk for maten"-talen og undertegnede hadde gledet seg til dette, friskt i minne Tormods spontane tale for to år siden hvor ønsket om endring i kosthold var sentralt. Verten var nok fullstendig klar over at han beveget seg inn i et potensielt minefelt og hadde derfor utnevnt en av havfiskeklubbens store diplomater, leder
Thomas, til å holde tale. Resultatet var en tale av de sjeldne,
kortere enn selveste Gettysburg adress og mer poengtert enn en moderne reklameplakat. Og innholdet: en analyse av talen lar seg oppsummere på følgende vis: "Takk for maten, den var god!"

Tid for café avec og kake, som seg hør og bør med bilde av kveldens vert...eller var det kanskje ikke i egenskap av vert han var avbildet...? For de som måtte være i tvil: Den fisken Svein Erling hadde i fanget på kaka (eller i alle fall i fanget på bildet på kaka) var årets største i klubbsammenheng og verten var den som skulle få den ære å overta de fleste pokaler som hadde vært i undertegnedes varetekt siden sist årsfest. "The winner takes it all" har en ørlite teoretisk potensiale til å overgå denne prestasjonen, men det er nok mer i teorien enn i praksis. Seiersgleden er vanskelig å beskrive så vi lar bildene tale resten.
Ellers er det verdt å nevne at det aldri har blitt utdelt så mange nye klubbrekorder, 14 i tallet med en samlet vekt på hvorav de to største hadde en samlet vekt på. 51,72 kg og de resterende en vekt på 2 270,52 gram.

For meg var nok kveldens høydepunkt premien for kveldens antrekk, en ny og uventet opplevelse som neppe blir noen vane.